(This post is in a poetic fashion, consider yourself warned!)

Another week has passed me by,
I don't know how, I don't know why,
but it worked well, this I must say,
I whispered stories of the milkyway

I was at a party friday night,
familiar faces was in sight,
we talked, had a quiz and the music played
and until nearly twelve I stayed

And yesterday showed me the city once again,
I looked at the book-arrangement and then
we worked with a project where one in my class
were living with soda brought into a glass

Today is another and somehow the same,
I visited daddy, I went and I came
He then celebrated his birthday and I
could eat lots of cake and this ain't a lie

And now I am putting the week into words,
with rhymes and a rhytm, from ones to the thirds
I write of a week that has soon passed me by,
I'll never know how and I'll never know why

(It's another norwegian one, I'm spreading the language across the galaxy. Why do I always inform about this?)

Jeg er snill og oppdaterer allerede i dag. Håper dette gir meg bra karma.
(hint til flaks, hint på høyt nivå)

Kjære leser, det er fredag igjen. Himmel er mørk og minner meg igjen på
at det ikke lenger er sommer, sensommer eller liknende, men at det er ekte høst og ubønnhørlig går mot vinter. Med det sagt så er det likevel en strålende dag i dag, jeg har nemlig blitt inspirert og har skrevet hele fem sider på et prosjekt jeg skriver på om inspirasjon, eventyr, vennskap og ting som en kan finne mellom linjene. "Mellom linjene" Jeg syns det høres utrolig fint ut med mellom linjene, det og ordet månelatter, ordene griks og unullelig og kokkelimonke-matematikker (som også er en del av denne siden) er fine ord og sammensetninger som jeg liker. Men jeg skal ikke prate om ord nå.

La oss heller prate om vev-publisering og hvor sinnsykt kult det er at vi skal lære om det på skolen. Jeg kommer til å få ekte peiling!!! Ellers har jeg ikke forvirret en eneste lærer siden hendelsen for noen dager siden og jeg har egentlig hatt en finfin uke når alt kommer til alt. Vi bøyer oss i støvet for uke 42.
(passer fint at denne uken er god på grunn av tallet)

Alle får ha en flott helg og dere skal som vanlig få med et dikt på ferden.
Jeg har ikke delt det med veldig mange enda, men jeg er fornøyd med det:

Når ordene tar over

Kokkelimonkematematikker
og tankemonolitt
Ordgåtefanatiker
og dikt som sier sitt
Tankemelankoliker
med drømmer uten svar
Når ordene tar over
fra august til januar

Spisse formuleringer
og ønskepoesi
Perlesang for sansene
og liv som går forbi
Linjelange løsninger
i mellom fram og bak
Med silkesjokolade
som en del av samme sak

For fraser figurerer
i en tilstand av besvær
Når pappskalleromaner
er en del av hva vi er
Og øyeblikksfilosofi i
måneskinnsspiral
Kan koke ned til a b c
i ords perplekse dal
***
Ha en fin kveld alle sammen :)

(This blogs content will be brought in a norwegian fashion to the world from Karoline)

Jepp, nok en norsk dag på menyen. Jeg forvirrer nok dette samfunnet fryktelig med alle språkvariasjonene. I dag var jeg som vanlig på skolen, men nå er jeg hjemme igjen
og det er også hyggelig. Denne dagen har vært helt ålreit og nesten på hakket til å
kalles inspirerende, jeg skrev circa seksti-fem prosent av en ny sang som dere ikke kommer
til å få lese siden den inneholder tanker som fortsatt skal forbli skjult for verden
(ta det med ro, det er ikke noe skummelt)

På mandag spiste jeg lunsj i byen med en jeg kjenner, senere samme dag forvirret jeg
den ene læreren min med å si lykke til med sangskrivinga. (Dette gjorde jeg fordi
han begynte minst elleve setninger med "Når det gjelder" og da jeg lærte om sangskriving
på Danvik lærte jeg at gjentakelser var en god ting i sanger. Dette tenkte jeg på i timen,
som forresten var litt kjedelig, og dermed tenkte jeg at læreren var i gang med å finne
på en sang og derfor ønsket jeg lykke til med sangskrivingen da timen sluttet. Lurer på
om han fortsatt er forvirret? (Jeg er egentlig en snill person, kjære leser, men jeg har noen
rare ideer)

I november skal jeg torturere hjernecellene mine, rettere sagt, jeg skal være med på
Nanowrimo. Det kan bli interessant. (Ta det med ro, jeg skal informere om hvordan det går
her, på denne magiske siden. For ett år siden på denne tiden telte jeg ned mot London-turer,
men nå teller jeg ned til jul og det er lenger å telle. Rett etter jul har jeg storslåtte planer nemlig.

Hvis noen har giddet å lese alt dette er dere fabelaktige og derfor skal dere få et utdrag
fra julegaveprosjektet mitt nå:

Det er en latter i grå gardiner
og skitne kjøkken, slitte skap

For de er lykkelige, barnslig lykkelige,
det er noe sånt som kommer i det uoppsatte,
i det ikke helt perfekte

Jeg skal aldri vaske bort månelatteren
***
Jeg har prøvd å rømme fra rim og la ordene falle mer tilfeldig til rette.
Håper det lyktes...

Vennlig hilsen Karoline

(If reader dearest doesn't understand norwegian,
they can breath out, because I finally write something they understand again.
I care about you too)

Dear readers of this blog, I have let you down.
Frankly I've been a horrible person, not updating nearly enough
and this, my friends, is because life hasn't changed much.
It's the same old story everyday and I have yet to win the lottery,
stupid lottery. My life is a peaceful ocean in this eternal desert called the world,
everything's okey doke and nice and sweet.
Friday the thirteenth was entirely normal, not lucky, not horrible
and even though my mind is a maze I certainly would like to understand,
it's good, mostly good and this post is probably uninteresting so I'll put in
the wonderful poem I wrote today for fun.
(It's not that wonderful, but I like it and that's what matters)
Here it comes:


To write something important


For some reason I have this belief
that I'm important
and that my written words
have some meaning
(just a tiny bit)
that hasn't been told before

I write a poem in a few minutes time
and knows that if I sprinkle
the words fairy dust and love
as the secret ingredient to a poem
it will be safe

Maybe I'll put in a line
that goes something like
"he never watched her from afar, at least not intentionally,
but still she captures his attention, sweet and unassuming as she is"
Or maybe I'll flip the "Once upon a time"
and write "Once a time was upon us"
(still the same old story)

It's easy to write something
that somebody will like,
maybe more than just a few
To put your words at the right place,
describe the sun as it goes to sleep
(how can that turn in any other way than beautiful)

But I'm not important,
not really

When I write something that a few people will hate
and maybe one person
(and one only)
will love,
then I'm important

So for good ridance I'll put in the words
hate, anger and brutality
into this poem,
just for fun

Maybe you'll be the exception
***
I have an english day today, what will the next entry bring?

Hi! (I'm going norwegian once again, sorry to other-languagers)

Hei, jeg er alene hjemme, det er fredag og verden er ganske perfekt.
Jeg har nettopp spist pizza, har cola, potetgull og kokosboller i nærheten
og internet i gang. Livet er herlig!
Uken har flydd av gårde, leksene er ute av veien og klokka forteller meg at hele kvelden ligger foran meg. Det er da livet er virkelig finfint, nettopp da og nå skal jeg snart se på en musikal og synge av full hals helt til naboene klager og truer med å kaste meg ut. (Nei da, håper ikke det blir så ille)
Uansett, dette innlegget i det baklengse alfabet er egentlig lagt inn kun fordi jeg vil skryte på norsk av at kvelden ser bra ut og jeg håper dette vil tilgis av alle som tilfeldigvis kommer innom og ikke vil høre skryt. Ellers ønsker jeg absolutt alle en flott helg!
Vennlig hilsen Karoline