Jeg vil gjerne føre lesere som finner denne bloggen sin oppmerksomhet mot http://akimamontgomery.blogg.no/
Det er den bloggen jeg bruker nå og ikke denne. Føl dere likevel velkomne til å lese det jeg har skrevet her og vit at det er godt mulig at jeg starter en ny blogg her med andre temaer. Tross alt så er blogspot en fin verden så absolutt :O)

Min beste unnskyldning for at jeg ikke poster her så mye lenger er at jeg har fått en blogg på livejournal som jeg ofte foretrekker. Adressen dit er http://pappskalleroman.livejournal.com/ og det er mer poesi og ordmalerier der. Ellers nyter jeg at det er tirsdag for tirsdag er slik en flott dag. Da er det So you think you can dance 3 som jeg digger selv om favoritten min gikk ut allerede i forrige episode, noe som er totalidiotisk. Jeg kommer til å ha fordommer ovenfor deltageren Dominic nå antagelig for han ble på bekostning av Ricky Palomino som var kjempekul. Synd å si det, men sånn er det. Det er Heroes i dag også og det skal jeg jammen meg se på. Gleder meg (den serien er fabelaktig). Og i morgen trenger jeg ikke dra på skolen fordi jeg ikke trenger å ta det faget i år. (Det er en lang og knotete historie, ikke be meg fortelle nå.) Men jeg skal gjøre litt nytte for meg og sette av noen timer til katalogisering, for det trengs nok. Jeg har tenkt å delta på skolerevyen på HiO i år, om ikke som skuespiller, så i hvert fall som sketsjeskribent. Det kan bli artig :) Jeg er ganske fornøyd med livet mitt nå. Det er svært få ting som mangler for at livet mitt blir perfekt i mine øyne og det er masse fint og flott og sånn. Akkurat nå er jeg hos faren min og det er hyggelig også. Lenge leve livet! Ellers har jeg ikke noe spennende å fortelle, men jeg skal prøve å få oppdatert her innen to uker. Til da kan dere pugge alfabetet baklengs eller noe hvis dere føler for det. Jeg skriver det ned her, jeg: Å Ø Æ Z Y X W V U T S R Q P O N M L K J I H G F E D C B A

Kjære verden, håper du har det bra. Jeg har det fint, selv om jeg er sinnssykt lat og burde gjøre noe nyttigere. Men jeg liker det her, være lat og på nettet, den store vide veven. Også i dag har jeg lite å melde av nyheter, men til gjengjeld skal det følge med en historie her, som først skal deles med denne bloggen min. Jeg skrev ferdig førsteutkastet av denne historien i stad og nå kan den leses :)

***
Pianisten og hans rom og selve livet

Det tar åtte minutter for en solstråle og ta den lange reisen forbi planeter og stjerner og ned til jorden og nå har over syv av disse minuttene gått. En solstråle er det som suser mot bakken som et prosjektil eller bare som Supermann når han skal redde Lois Lane. Solstrålen treffer stoff og skaper skygger i dette stoffet. Det blir dovne skygger og lyset leker gjemsel i de hvitkledde fløyelsgardinene i huset til pianisten. Han enser dette og smiler, det kan sies så lett som det, han er lykkelig og følger gardinenes sus med blikket. Så lar han blikket vandre mot notene foran seg og begynner å spille raske toner. Tonene flyr hurtigere og hurtigere og en flue ser sitt snitt til å summe rundt i rommet i en slags dans til musikken. Den flyr rundt og hadde den tatt seg tid til å granske omgivelsene ville den sett at rommet hadde hvite vegger. Hvitmalte er veggene, med noter tegnet i stort trykk, svart på hvitt. I et av rommets fire hjørner står en gyngestol og i et annet står et skrivebord, inntil veggen. Rommet er ellers ganske tomt, men veggen er dekorert med mange innrammede malerier og fotografier. Bildene viser dans og musikk og selv de bildene som er i svart-hvitt utstråler den samme gleden, kanskje over livet eller bare som en takk til musikken og dansen og kameraet som fanger opp det minste øyeblikk. Kameraet som fryser tiden. På skrivebordet står det et kamera, et gammelt ett, et som har sett mye. Pianisten kaller dette kameraet en lasso for det fungerer på samme måte og er på sett og vis magisk. Pianisten elsker magi, han synes selve det han driver med nå er magi. Tonene forteller urgamle historier, vever et nett og lar ham ta del i alt sammen.
-
Magien følger fluen ut av rommet, ut døren som en gang førte pianisten hit og som vil føre ham ut igjen om en stund. Men ikke enda, først skal han male noen flere toner. Disse tonene leker også i gardinene etter hvert. Gardinene som innrammer det store kvadratiske vinduet som titter ut og forbi. Vinduet er på vidt gap, men dekket av de blafrende gardinene og dette valgte pianisten bevisst. Da er det et paradoks tilstede, rommet er åpent og lukket samtidig og det er sånn han liker det. Det passer også med musikken føler han, den er åpen og slipper alle inn, men er samtidig lukket hvis man ikke forstår den. Musikk er til dels en del av alle, men noen er virkelig musikalske, mens andre bare liker noe musikk og så er det alt. Pianisten kommer i første kategori og alt i livet hans er musikk. Gardinene som like gjerne kunne holdt på med moderne dans der de henger, solstrålene som kiler ham på nesa mens han våkner om morgenen og flua som summer en egen melodi. Han har et bilde inni hodet sitt av noen noter som svever mellom skyene som et flygende teppe og ham selv sittende på disse notene, av og til dansende oppå dem. Dansen hans er da en form for samba eller kanskje en Paso Doble, kraft og temperament i en snodig forening, en dans på roser kanskje eller muligens noe annet. Sikkert er det i hvert fall at alt sammen er musikk, i vinduskarmen, mellom gardinene, tonenes lek blant det hele. Og han elsker det hele, i musikken kjenner han at han lever og nå spiller han piano og da lever man spesielt mye.
-
Det er magi, pianisten, rommet og øyeblikket. Og når en solstråle på åtte minutter drar tilbake har den med seg en nyvunnen melodi.
***

Nå har skoleåret vart i litt over en uke og fram til nå har det vært ganske rolig. Jeg har større ambisjoner dette året, nå skal jeg få det til. Jeg håper jeg får meg noen nye venner i år og at året blir utmerket på alle måter. Ellers så leser jeg på Stephen King's "On writing" som er en utrolig interessant bok som jeg nyter ett ord om gangen og jeg leser også på "En romfarers beretninger" som er fantasifull og fascinerende. Dessuten har jeg mange skriveprosjekter nå, forhåpentligvis blir jeg ferdig med noen av dem :)

Ellers spiller jeg mye nintendo og ser litt på tv og leser enda mer. Må få kjøpt meg Mag snart, det er et nytt nummer i butikkene som jeg ikke har enda (Gisp!!!) Har ikke noe spennende å melde, men er tilbake snart. Ha en fin dag alle lesere!

Det er under en uke til skolen starter igjen (sukk...). Me like ferie! Men det går vel greit, tenker jeg og det redder meg i hvert fall fra kjedsomheten :) Ellers så kan det hende jeg starter en ny blogg i tillegg til denne, siden jeg har kanskje kan få lyst til å starte blogging på nytt med blanke ark. Men jeg kommer ikke til å kvitte meg med alfabetetbaklengs for det er fantastisk.
Jeg skal snart ut i skogen ser det ut til og det blir helt utypisk meg. Virkelig!
Ellers så er det gøy med internett, lesing av bøker, nintendo og repriser av andre sesong av SYTYCD (ingen premie til de som gjetter hva forkortelsen står for, det er litt åpenbart egentlig).
Nintendo DS er fortsatt kult, selv pm jeg ikke spiller det hele tida lengre, det skjer andre ting og.
Men jeg har ikke noe særlig å fortelle, men oppdaterer snart.

Jeg har vært på hytter, sett Dvd-er, kjøpt og spilt mye Nintendo DS, funnet på figurer og lagt dem fra meg fordi jeg ble så fort lei dem, shoppet, skrevet, tegnet og lest (oi, bombe), tatt oppvasken, sett Broen til Terabithia på kino og mye mer.

Og alt dette på en måned, det er rart hvor mye man kan få gjort.

Jeg har telt ned dagene og så kjøpt Harry Potter and the Deathly Hallows med en gang den kom ut og siden lest den ut på to dager og likevel fått en følelse av at jeg må ha lest veldig sakte når det tok meg så lang tid og tusenvis leste den ut samme dag som de kjøpte den.
Denne boka anbefales forresten og jeg burde skrive noen synspunkter om den her, men jeg er for lat til å komme helt inn i anbefalingsmodus nå, så kanskje jeg gjør det senere.

Ellers er jeg fullstendig den samme som for en måned siden og det er fortsatt noen uker ferie og jeg skal prøve å vente mindre enn en måned med å skrive noe i denne bloggen igjen :)

Ha en fin dag!

Hello, dear reader, today my entrance in this blog will be a poem that describes perfectly well why I'm in a great mood right now. The poem is in norwegian, but if I gets extreme amounts of boredo(o)m coming my way, I might make an english version. But that is later and not now and here's the story and then I'll go :)
***
Dette er så fin en dag,
på alle måter flott
Nå er jeg faktisk tjueto
og det er veldig godt
Jeg er så glad som bare det,
i dag er suveren
Og speilet mitt forteller meg
at jeg nå er ekstra pen

Dette er så fin en dag,
i morgen blir også grei
Da skal jeg shoppe i massevis,
jeg blir pengebruker, jeg
Til lunsj i morgen blir det is
i sjokoladesmak
Å kose seg som bare det
er slettes ingen sak

Dette er så fin en dag,
det er den som gjelder nå
I morgen blir nok fin og flott,
men nå er himlen blå
Nå er jeg blid og svært fornøyd,
jeg har fått gratulasjoner
Jepp, verden den er kjempekul,
verdt flere millioner

Dette er så fin en dag
og her er fjerde vers
Jeg tror jeg elsker livet mitt
på kryss og så på tvers
Og om tre ukers tid blir verden
ekstra interessant
Da kommer Harry Potter 7
og krydrer tankegang
***