Er det mulig å ha for mye tro på seg selv? Hver gang jeg har skrevet noe jeg selv er svært fornøyd med så føler jeg meg som om jeg svever på skyer av glede og livet er automatisk helt topp, noe som også er en reell situasjon i dag :) Ellers var jeg altså på is-show i går og det var gøy. Det var litt småpirk som var irriterende, der i blant prisene som var på kanten av å kalles tyveri, dessuten hadde Ariel feil stemme, men ellers var det svært underholdende og bragte minner tilbake. Nå er det helg og jeg lar latskapen ta komplett overhånd, noe som er fint. Sist jeg oppdaterte, dvs. for tre dager siden, nevnte jeg Zelda og den bedriften gjentar jeg i dag. Jeg har kommet i ordentlig Zelda, the Wind Waker-modus for tida og det er fint.

Men her kommer det ny-skrevne diktet mitt, jeg håper det likes :)


I mellomlandet

I mellomlandet sitter hun

smilevink og kilerynker,
evig til stede i øyeblikket

humørmild og lattersyk,
eller var det omvendt

uansett er hun lykkelig,
timene teller slagene,
et minutt går og et nytt er i rampelyset
(de neste seksti sekundene)

tikk, takk
tikk, takk

hun venter på bussen
som aldri kommer,
som er i aldriland
(evig barndom)

tikk, takk
tikk...

I mellomlandet står tiden stille

Det var på tide for meg å oppdatere føler jeg.
La meg se, det har ikke skjedd noe spennende siden sist,
men jeg har begynt på biblioteket på Stovner, jeg har praksis der denne måneden.
Ellers har jeg følt meg ufattelig lite kreativ for tiden og håper at den følelsen går over.
På fredag skal jeg på Disney on ice (barnslige meg) og jeg regner med at jeg kommer til å
rapportere om det i løpet av helga.

Zelda, the Wind Waker er kult, Animal Crossing også og det er en hel mengde tv-program
som interesserer meg for tida.

Ellers er kokkelimonke-matematiker et fortsatt fabelaktig ord :)

I'll be back!